Minnestund for Synnøve.

Det var en heftig diskusjon på gang. Det var da klart at man ikke kunne bortforklare det forferdelige som hadde skjedd. Det nyttet ikke at Carl refererte til dårlig oppvekst og foreldre med lav sosial status. Det ble fort klart at sitvasjonen ikke ville få et positivt utfall. Guri felte en tåre, mens hun tok ett stort jafs av cheeseburgeren hun hadde kjøpt. Carl fikk et epileptisk anfall og falt om. Han spyttet blod. Guri observerte. Men den intese tyggingen ville ikke gi seg. Det måtte være en forbanna god burger.

Overlege og Fungerende Menighetsforstander Gabrielsen var selvfølgelig tilkalt. Han skulle være tilstede både for medisinsk assistanse og teologisk rådføring. "Nei, dette var virkelig ille". Det var ingen tvil om at det var virkelig ille.

"Nei her kan verken gud eller Darwin hjelpe" Gabrielsen sank sammen i skinnsofaen. Det var her Synnøve gjorde den fatale feilen som skulle koste henne livet. De sminkede leppende åpnet seg. "Kanskje Pastor Thomas kan Hjelpe?"
Gabrielsens øyne smalnet. Han knyttet nevene. "Du sa ikke det jeg tror du sa, gjorde du Synnøve? Synnøve så åndsfraværende ut i luften, mens hun nikket skeptisk. "Jo, Jeg tenkte det atte han Thomas. Pastoren kanskje kunne være til hjelp..."

Det som så skjedde i leiligheten 4D er Uvisst. Guri forklarte i politiavhøret at Gabrielsen hadde geleidet henne ut døren. Carl kunne ikke huske noenting fra hele uken, grunnet en formidabel Blackout. Han hadde drukket hjemmbrent, og røyket en ukjent plante fra India. Det har i ettertid blitt satt spørsmål ved hans tilstedeværelse. Etterforskere idag er overbevist om at han aldri eksisterte i det hele tatt. Inne på Badet lå Synnøve livløs. Hun hadde flere sprøytestikk i ankelen, og en galgeløkke rundt halsen. Løkken var ikke tatt i bruk. Og det har blitt antatt at løkken kun var tilstede for å dekke til flere hårete fløflekker hun hadde på halsen.

Gabrielsen satt i stuen da politiet brøt seg inn. Han hadde ikke hørt sirenene, bankingen på døren eller stemmene til de 13 politistudentene som stod utenfor. Han hadde nemmelig hørt på Sissel Kyrkjebøs nye plate. Et fenomen av Kirkesang uttalte han i meninghetsbladet åndens lyst bare noen dager senere. Terningskast seks!

Det hele regnes som et fatalt selvmord. Gabrielsen ble aldri mistenkt. Han var jo ansatt i kirken.
Men Gabrielsen viste likevell tydelige tegn på anger. Han uttalte til en nær venn at han betraktet seg selv som levende død. Hans legeme var kanskje fremdeles tilstede på jordens overflate. Men han var nå uten sjel. Han Forbannet Pastor Thomas. Hvem skulle tro at de to teologistudentene som alltid var sammen. Skulle utvikle ett slikt bittert uvennskap. Han spyttet. Men var likevell fornøyd. Selv om omstendighetene var mistenkelige var faktisk den sanne sannheten at Gabrielsen var uskyldig.

Han så seg i speilet. Han viste hvem som hadde stått for Synnøves død. Han var ferdig påkledd nå. Han hentet fram manuset sitt. Han var klar for å holde minnestund for Synnøve.
"Thomas en dag skal du dø! Ingen lever evig. Det er vitenskapelig bevist"