Digte: Kjels Eeventyrer

Så var huset klappet og klart
og skogholtet stod nå kaldt og bart
Mannen lå i sin egen kjele
men på det skal jeg ikke dvele;
mannen lå i sin egen kjele
mannen lå i sin egen kjele
mannen lå i sin egen kjele
mannen lå i sin egen kjele
mannen lå i sin egen kjele
mannen
lå
i
sin
egen
kjele
og mannen lå i sin egen kjele
og mannen het Kjell
og lå i sin egen kjele

Så Kjell gikk tur i den tomme skog en dag
og foran ham stod vinteren og et villdyrs jag
Han bukket og knelte, i takk og ære
for slik en leksjon om liv og lære
Ja Kjells innsikt var uten tvil
den største som fantes på mange mil

Men! hanen gol aldri etter den kveld
for hanen hadde fått innsikt selv
hadde pakket sekken, men til hvor, var ett fett
han skulle forvandles til kotelett

Men uten hanens skrik kunne Kjell bare sove
og Kjell voknet aldri opp.